Kristiansand er byen!

Har du planer om å flytte eller reise til Kristiansand bør du lese dette.

Hvordan nærmer man seg en kristiansander? Er det mulig å bli venn med ham eller henne?
Når Ansgar og disiplene hans flytter til Hånes, bør de kjenne svarene på disse spørsmålene. God kontakt med innfødte er nødvendig for all misjonsvirksomhet. Her følger derfor en kort bruksanvisning for kristiansanderen.

Kommer en person langsomt gående mot deg, før han stanser, betrakter deg et par minutter med et skjevt smil og til slutt sier “javel”, står du overfor en ekte kristiansander. “Javel” er kristiansanderens eneste hilseord og erstatter andre landsdelers “hei”, “morn”, “goddag”, “takk for sist”, “ligg unna” m.v.

“Javel” uttales meget sakte, med fallende tone og trykk på siste stavelse. Dette hilseordet er uavhengig av sinnstemninger og ytre omstendigheter. Ser kristiansanderen en innflyter han kjenner sitte fastklemt i et brennende bilvrak, vil han alltid innlede samtalen med “javel”. Det samme gjelder om han skulle forville seg inn på dametoalettet.

Når du har lært deg bruken av “javel”, er tiden inne til å vinne kristiansanderens vennskap. At stiftstadens sønner og døtre smiler, betyr ingenting. Kristiansandere smiler alltid, selv når de har omgangsyke. Men med urette har byens befolkning ord på seg for å dyrke klikkvesenet, hvor bare innfødte slipper til. Flere innflyttere har opplevd å bli invitert til middag i et kristiandsandk hjem etter 30 år i staden.

Selv om en ikke har tante på Lund eller morfar i Vågsbygd, er det fullt ut mulig å føre lengre samtaler med kristiansanderen, bare en passer på å si de riktige tingene..Innled gjerne med frasen med “jeg synes det er greit her i byen”

Det betyr nemlig at Kristiansand er i himmelrike - sterkere ord vellyst enn “greit” finnes ikke i det kristiandsanske vokabular. Ingen kristiansandere skjønner at det går an å holde ut i andre byer. Ihvertfall ikke lenger enn et halvt år på bibleskole. Videre er det lurt i samtalen med de innfødte å rakke ned på folk fra Vennesla, som er verdens frykteligste sted, selv om det ligger så nær himmelrike. Det er smart å flire litt av en arendalitt eller to, og det kan lønne seg å innlede til diskusjon om hvem som er størst av Svein Mathisen og Diego Maradona.

For all del må ikke sterkere ord enn forbaska brukes. I Kristiansand er nemlig nesten alle kristne. De få som ikke går på møter, går på stoff eller på loffen og da helst i andre landsdeler.

Mannlige innflyttere bør merke seg at kristne damer i Kristiansand ikke er lærere eller sykepleiere, som i andre byer, men bankfunksjonærer. Følgelig er det helt vanlig å få innvilget boliglån i bakrommet på Frikirken eller Salem.

Skulle du fristes til å be med en kristiandsander hjem på hybelen, må kun bløtkaka serveres. Bløtkake eller “blaudis” som de sier, må kristiansanderne ha for å vedlikeholde språket og lynnet.

Men om du ser en eldre kar med hvit skipperlue som sitter på fiskebrygga og spytter i sjøen, må du ikke tro det er selve kristiansanderen. Gamlinger som geberder seg slik er finansmeglere fra Frogner på ferie. Kristiansandere er på korøvelse, liker ikke sjøen og spytter aldri .

~ av blackgrethe den maramThu, 15 Mar 2007 10:59:10 +0000c10 14, 2007.